fredag, juni 30, 2006

Monstera-mønster overalt

Plutselig går alle med monstera på seg. Monsteraplanten var veldig moderne på 70-tallet, så ble den borte og så dukket den opp som mønster for to år siden.

Hva var det som skjedde

Mamma hadde en monstera, det var eksotisk, det var som å få jungelen hjem, og det var ellers ikke mye jungel i min verden, kjerringene hadde gloxinia i karmen. Men monsteraen til mamma vokste seg svær og etterhvert ble hun lei den og klippa den ned og håpet at den skulle dø. Sist jeg så den sto den kvestet på gjesterommet, på gulvet der det er lite lys å få.

En dame på Blindern,

muligens i Helene Suris gamle ganger, har en monstera som er så svær at når hun skal på ferie er det pinlig å spørre mannen på sidekontoret om vanne-hjelp for damen vet at det trengs en hel bøtte vann 3 ganger i uka for at monsteret skal bli fornøyd.



For to år siden så jeg en bukse med monstera-trykk på ferie, men på ferie har de jo alt mulig. Da jeg et år senere så en teit solhatt med monsteramønster i London måtte jeg kjøpe den i nostalgi og solidaritet med den vanskjøttede grønnplanten.

Men nå?

Hva har skjedd nå da, alle har monsteratrykk. Særig på klær, og det er ikke samme produsent, slett ikke. Gå ut i parken og ta en kikk.

Jeg så tilogmed monstera-SKYGGER i bakgrunnen til en av disse populære rompesidene.

Selve planten er sjelden å se.

Hva skjedde egentlig?

Var det en mønster-lager som kikka på monsterabladet og så fulgte de andre etter? Er det en konspirasjon av monsteragartnere som planlegger et monstera-sug som plutselig kan mettes på Mester Grønn?

Svigermors tunge er også blitt populær igjen, men bare i plantes form, den brukes i krukker i rekker på moderne kunstmuseer,
ikke som mønster på saftglass og mugger, ikke foreløpig.

Kvelden kan bli bra

Det var det som skjedde meg i dag på vei hjem fra jobb, jeg så en flerfarget monsterabukse. Etterpå gikk jeg til frisøren. Han sa at jeg bare kunne drite i å se Tyskland-Argentina, la gamle og nye nazister sloss i fred for deg sa han.

Så nå forlater jeg kampen 1-1, det står en høflig drink i et telt og venter på meg, massevis av bursdagsøl på pub og så til slutt kollapse i en homecoming queens selskap.

Gjetter at kvelden blir god. Eventuelle monsterakommentarer svares på før leggetid men etter det tre-leddede programmet.

onsdag, juni 28, 2006

Naturligvis

Fordi jeg regner meg selv som fotballkommentator nå har jeg begynt å si naturligvis, det er Drillo-skolen, det var det første Semb lærte, og nå sier de det hele gjengen.

Det er jo søtt da at fotballspråket også utvikler seg fra en geografi-nerd fra Østfold, en RV-er med fotball- og statistikk-kompetanse, en såpass pussig fyr sosialt sett at jeg blir varm om hjertet når han ler, åh Drillo koser seg.

Jeg husker jo forvirringen min den sommeren alle plutselig begynte å si goal. Før jeg skjønte hva de mente. Det er engelsk og svensk og urdu språket utvikler seg gjennom nå for tiden, ikke gjennom en fyr.

Derfor er det nydelig at fotballkommentatorer sier naturligvis.
Og jeg gleder meg til det sprer seg til dere andre.

- Vil du hjelpe meg her borte?
- Naturligvis.

Nå har vi fått noe nytt. I det minste er det supernytt for meg.

Menn som totter

Hva er dette? Fotballspillere scorer mål og så totter de mens de løper rundt og er glade. Det ser rart ut ja.

Jeg tenkte meg at det kunne bety "dette var saker gutter, denne karamellen av et mål skal jeg sutte lenge på altså!"

Eller muligens at det var en eksplisitt seksuell referanse, som i
"dette var deiige saker gutter!"

Men neida, jeg lærer av hårete-mannebryst at det er fordi fotballspilleren har en baby og han dedikerer nå målet sitt til barnet.

Er dette et tegn på noe? Er det den samme babyen som brasilianerne vugger på når de scorer?

Er fotballspillere gått baby-bananas?

tirsdag, juni 27, 2006

Er du lykkelig?

Jeg oppdaget spørsmålet på vei til jobb i dag, bare fordi jeg tok en bitteliten omvei. Er du lykkelig?
Det står malt på asfalten på jobbveien min.

Og noen har svart: ja.

Det gjorde hvertfall meg litt gladere i morres, og det gir meg en anledning til å resirkulere en post fra i vår, jeg har lagt til et par nye bilder i den:

Jeg tagger med kunstgjødsel

mandag, juni 26, 2006

Sjit asså

Jeg passer ikke til fotball, jeg visste det. Den eneste kampen jeg har likt, den eneste jeg har sett på uten at jeg har gått og blogget om hvor kjedelig det er, er gårsdagen med Portugal og Nederland.

Endelig slossing og dulting og nikking, menn som ligger i haug, massevis av gule og røde kort, filming, en vill dommer, portugisere med sleik og hårbøyle, det eneste vi manglet var Beckhams spy, men det kom omigjen og omigjen på reprisen, deilig var det.

Det liknet litt på ishockey igrunn og det er en sport jeg kan like.
Det går i alle fall ikke langsomt..ingen analyser.
Jeg er ikke ironisk.

tirsdag, juni 20, 2006

Rickie Lee Jones i kveld

Det var ikke mange på konserten i kveld, bare feltet foran var fullt i Konserthuset, og det var en sjelden stor andel kvinner.

Lenge var alt vel, hun så alminnelig ut, hun så deilig hverdagslig ut, musikken var hovedpoenget.

Hun synger jo så bra, men hun slo ikke akkurat sjarmdøra opp, hun sang Chuck E. is in Love, men ikke Easy Money og slett ikke min favoritt Dannys All Star Joint.

Og hun sa ingenting

Ikke en gang et slapt "Hello Oslo", ikke presentasjon av musikerne sine. Det er lenge siden jeg har sett en person som har vært så lite alminnelig kommuniserende som Rickie Lee Jones var.

Lenge var alt vel likevel, helt til hun forlot gitaren foran på scenen og gikk lang bak på scenen til pianoet, og ble der.

Egosentriske tanker på konsert

Man får jo tid til å tenke når musikken ikke fenger absolutt. Jeg satt helt foran med en mørk, engelsk mann som reiser rundt fra konsert til konsert, han kom til Oslo bare for Rickie, men av og til var det Diana Krall, av og til Lauryn Hill, av og til andre, og han kom med begeistrede utrop med den dype stemmen sin.

Og han klappet ivrig. Jeg følte et tåpelig ubehag ved at noen skulle tro at vi var i samme gjeng og så kom jeg på at jeg gjør omtrent det samme selv. Jeg reiser til andre byer for å gå på konserter og forestillinger og klapper så godt mitt sjenerte jeg tillater det.

Og jeg drar sammen med en datter med tiara som er den første til å reise seg opp etter applausen, uten at det bekymrer meg det minste. Men så kjenner vi jo hverandre da, og da blir alt anderledes. Egosentriske tanker på konsert ja.

Og det skulle bli verre

Vi sier jo alle en hel del med fremtoningen vår. Rickie Lee Jones hadde på seg et julerødt nille-nervøst-fløyel-rett-ned-skjørt.

Hun hadde også svart-og-hvitt-mønstrede boots, og hvit skjortebluse og Adidas-stripede gymjakke på, det var greit nok. Men skjørtet var katastrofe.

Hun så døll ut med det skjørtet. Jeg kjenner døll når jeg ser det, jeg kjenner varianter av døll. Det er da ufattelig sjelden at artister ser dølle ut? Men døll oppstår ikke helt uten kontekst, og er vi på konsert syns vi jo oftest at artisten er kul og jeg tenkte på om det ville være mulig å tolke skjørtet inn i en kul sammenheng.

Og verst, katastrofe kommunikasjonsmessig

Hun gikk av scenen uten å gi et lite tegn om at hun faktisk var ferdig med konserten,
og hun kom slett ikke tilbake for ekstranummer.

Hun så ikke sur ut heller, så det var ikke det skulle jeg tro.

Jeg fikk et skrekkens øyeblikk selv, er det slik at jeg utfordrer menneskene rundt meg, ber jeg kanskje om for mye?

Hvis de ikke kjenner meg så godt, mener jeg.
Venninna mi protesterte, mine nilleskjørt ser slett ikke sånn ut.

Jeg presenterer ikke alltid bandet mitt jeg heller,
og jeg sier hvertfall ikke Hello Oslo. Men så har jeg også halvfull sal.



Helt øverst er et googla bilde, her nede er et jeg tok i kveld i Oslo.

Rickie Lee Jones med Waits, en post jeg skrev for litt siden, ganske fin syns jeg selv

Vil du også tenke ego-tanker på konsert, her er turnélisten

Golbergs endelig klare

De tok nok årets bilde 17. juni, men nå har de også lagt ut årets familiebilde

mandag, juni 19, 2006

Yoko Ono kommer

Jeg har ventet på en anledning til å poste en lenke til Astrup Fearnley-museet med Yoko Onos tekster.

I dag fikk jeg et påskudd, hun kommer til Øyafestivalen, skal spille rett før Beck og sannelig skal jeg ikke kose meg med den sære musikken hennes. Selv om jeg alltid har likt tekstene bedre enn det musikalske, bortsett fra I`m your angel da.

Her er lenken, klikk på instruksjoner

En av de tingene som er en sann fryd med å blogge er å plukke bilder til postene. Når vi tenker på personer så tenker vi på bilder vi har sett av dem før.

Men hvem trenger å se Lennon ligge rundt Ono enda en gang, selv om bildet i seg selv er fint?

Men Bomann-Larsen da!

Jeg har forundret meg over at så få benytter seg av sjansen det gir å være i en direktesending. Intervjuobjekter finner seg stadig og høflig i å svare på spørsmål med håpløse forutsetninger bakt inn.
De finner seg i endel journalisters selvsikre inkompetanse.

Hvorfor går de ikke tenker jeg innimellom, hvorfor er det ingen som sier vet du hva, jeg orker ikke svare på et så tåpelig spørsmål.

Og jeg fremelsker ikke arroganse til hverdags, litt må man holde ut med, men innimellom?

Nå på Dagsrevyen nettopp ble jeg forbauset over at Bomann Larsen benyttet sjansen, han er jo ellers en dannet mann, og de som pleier å benytte seg av direktesendingens frihet er bløtkakekastere vanligvis, og andre med like vel utviklet språk.

Bomann Larsen skulle kommentere kongehusets kroningsreise-jubileum og sa plutselig noe om raushet og at,

- Regjeringen burde benytte anledningen til å la nåde gå for rett og la afghanerne bli slik at vi fortsatt kan være en raus nasjon...

Vi så det for litt siden med Fuggelli som brukte NRKs direktesending av andakten til å snakke parti-politikk, den var frisk.

Får vi mer?

tirsdag, juni 13, 2006

Møt familen Golberg

Det nærmer seg 17. juni for familien Golberg i Argentina, i år igjen.

17. juni 1976 tok Diego og Suzy passbilder av seg selv. Siden den gang har de tatt bilde 17. juni hvert år og lagt det ut på nettet.

Og for hvert år har familien økt og sønnene har vokst og nå er de voksne.

Hvordan går det i år 17. juni, lever de alle sammen?
Har de fått barnebarn?

Møt familien Golberg

Fordi jeg blir svimmel av å tenke på om tiden går fremover eller bakover når vi beveger oss til venstre eller til høyre på kartet så vet jeg ikke riktig når oppdateringen kommer norsk tid.

Mat og død i ny bok

Det går ikke å se på Brasil heller, såvidt jeg forstår betyr det at jeg er tapt for VM, den står på i bakgrunnen fortsatt uten at det lager så mye stemning i stua, annet enn lyden av kommentatoren som må lære seg å ikke si Kroasia, er det ikke meningen at man skal kunne si navnet på landet i det minste?

Jeg kaster heller inn et boktips, mens jeg venter på å få kjøpt den nye til Dubravka Ugresic, den kommer i morra tror jeg, og etter forrige velykkede leste som var Brooklynsk Dårskap av Paul Auster.

Jeg ville ikke lagt merke til Livrett, hadde den ikke kommet bomsende ned i veska mi nærmest her om dagen.


Og med hudløs som reklame på smussomslaget hadde jeg grøssende lagt den vekk i bokbutikken.

Kan ikke smussomslagsriverne slutte med det ordet? Vi må bli ferdig med hudløs,
det er så klissete, akkurat som lattermild.

Bort med dem begge to.

Robin McCoy er dansk gourmetskribent som sørger over sin japanske kones selvmord mens han fortsetter i jobben sin og beskriver inngående nytelsesmidler som Dry Martini, nepalesisk hasj og søte kaker og døden.
"Men hun kommer alltid igjen. Det er faktisk hele problemet. Problemet med minnene er ikke at ting, mennesker, steder er borte for alltid. Problemet er at de kommer igjen og igjen og igjen i ens bevissthet."

Og så dukket sannelig Serge Gainsbourg opp igjen.
"Den vulgære Serge Gainsbourg stønner seg plutselig inn i hodet på oss at han, åh, elsker henne. Hun svarer at det, åh, gjør ikke hun lenger. Han gjentar sitt je t`aime. Hun gjentar sitt moi non plus. Det er en ugjenomskuelig ordveksling. Betyr den ja eller nei? Den kan ikke fastholdes i en betydning."

fredag, juni 09, 2006

Fotball med pupper som henger ned

Hjemme hos meg ser vi fotball med bare overkropper begge to.
En av oss har et hårete mannebryst, jeg har jo pupper.
Vi drikker øl, jeg raper.

Det er jo så varmt

Men jeg skulle vel igrunn kunne sitte i bar overkropp til vanlig å se på Dagsrevyen også?

Det å komme hjem fra jobb, det å skulle kose seg, slappe av,
det betyr å ikke ha på BH for min del.
Heller ikke noe med knapp eller glidelås.

Dette er ikke noe som anbefales

Av de som gir råd om den slags. Kvinner må ikke la seg forfalle og ikke ta på seg joggebukser når de kommer hjem, skal det være futt i sex-livet.

Men sex er søren-meg ikke alt

Må man sitte i varmen med øl og svette,
og holde inn magen og ha ting som stikker inn i kroppen?

Syns ikke det. Jeg kan pynte meg på lørdager.

Klarer jeg å gi meg hen?

For en som meg, som egentlig ikke er interessert i fotball er det vanskelig å ikke tenke på kjønn når jeg ser på VM.

Jeg gleder meg over svensk fjernsyn som har to kvinnelige eksperter i studio, mens jeg kommenterer tyskernes hårfrisyrer med innfargede lyse partier og Bjørn-Borg-lengde med hårbånd og dommeren med en klassisk grå stenk.

Jeg har en Idol-aktig måte å se på VM på

Det merker jeg allerede.
Jeg kan ikke egentlig spillet, ikke taktikken, ikke finessene, jeg syns det er kjedelig, men jeg klarer tross alt å hente frem engasjement for hvem som får poeng hvis jeg ser Idol med et barn eller VM med en mann.

For hvem skal ut?

Er det den stakkars Costa Rica, eller kan vi bli kvitt de slemme, store tyskerne med hjemmebanen sin? Scweinsteiger var god,
det må jeg innrømme.

Når en farsott går over landet

Ja da er det enten å forsøke å gi seg hen, eller mure seg inne. Denne sommermåneden skal jeg se om jeg klarer å gi meg hen,
man får mere moro på den måten.

Dessuten,
et VM slår bare været i small-talk-potensiale


Det er så lett å gjøre folk glade med å si at Lehmann virker trygg i dag du, men de faller lett tyskerne, man får folk i seng av mindre.

4-5-1, 3-4-3, 4-4-2

Pass opp. Det fins feller å gå i.

En gang skulle jeg kjøre en tulle-finte og sa til en kollega at selv har jeg mer tro på en 5-4-2. Han ble nok rørt av forsøket men hjalp til med finpussen på replikken, det er om å gjøre å få tallene til å bli 10 til sammen, ikke 11.

Skulle igrunn ønske at noen gjorde seg slike anstrengelser small-talk-messig for meg

mandag, juni 05, 2006

Waits og døden 4

Nå har det vært nok tøys, jeg begynner å friskne til, og vi må snakke om døden. Tenker det skal få treff-tallene til å gå nedover igjen.

Og hvis ikke døden er nok, stikk innom prinsesse Lea for bæsjesnakk





















Tom Waits takler døden og journalisten som spør:

Are you afraid of dying?

Who me? Naw, bring it on! Come on! Who me? I don`t wanna go. I gotta rake the leaves first. I got a lot of things to do. I`m like that guy who said on his deathbed, "Either that wallpaper goes or I do." Famous last words. My favorite epitaph is the town hypochondriac`s: "I told you I was sick."

De gamle døden-postene mine

Døden 1, Døden 2, og Døden 3

søndag, juni 04, 2006

Menneskelige kategorier

De vanligste kategoriene å dele inn folk i for tiden er kjønn og alder, dvs. selvsagt - hudfarge også, men for det meste tar vi det for gitt at folk er hvite her i landet.

I avisene blir det stadig poengtert om intervjuobjektene er kvinner(32) eller menn (64). Det kunne vært like relevant å vite antall år på skole f.eks.

Men nå skal jeg skrive om sport

Og i sport holder man seg til akkurat de kategoriene, kjønn og alder. Hvorfor det?



Jeg har vært en passiv, passiv tilskuer til fjellmaraton i helga, og det har gitt massevis at tid til refleksjon, f.eks om hvordan det ville gått med meg selv om jeg satte utfor i en maraton.

Jeg kunne spasert selvsagt

Men, kategoriene er lagd for at det skal virke rettferdig, og de er jo inne på noe med de to kategoriene som allerede fins, men de mangler noen.

F.eks antall år trent, det må da være superviktig. Endel kvinner slår menn, de er simpelthen bedre trent, de kan ha trent i årevis før han begynte, og så må stakkaren slite med en haug menn i 40-45 som har trent i 30 år, urettferdig.

Eller antall kilo overvekt,
hva koster det ikke å dra på mange kilo ekstra?

Eller fysiske forutsetninger, man kunne gått til idrettslegen og fått regnet ut sin prosentandel supergode fysiske forutsetning for den idretten du har valgt. Lange leggbein men korte armer?
97 % for langdistanseløping, 15 % for brystsvømming.

Vi står igjen med dette ene

Hvis vi innfører alle disse kategoriene står vi igjen med evnen til å lide, evnen til å tåle smerte og kjempe på tross av det.
Eller enda verre: finne glede ved lidelsen.

Og det er en konkurranse jeg ikke vil vinne.



Bildene av brystvorter er maratonmenn som har husket å plastre, eller ikke husket å plastre vortene sine. Slikt er avgjørende for maratonmenn over 40, i den alderen blir huden mer ufleksibel.

Til sportsbilaget mitt

Se min pelvis

Her er en annonse for galleriet til Morten Aulie.
Morten har et flott frontalt hofteparti som vi har brukt i salgstilnærmelsen, du kan se selve maleriet bak stussen til Morten hvis du bare anstrenger deg litt.

Maleriet forestiller klovnen, klovnen som har gråten rett bak smilet, maleriet forestiller menneskeklovnen som gjør godt mot en annen menneskeklovn.
Hepp

fredag, juni 02, 2006

Fordelen med sykdom

Dette kan umulig vare,
snittmessig oppdaterer jeg et par ganger i uka.
De siste dagene har det vært hver dag og mer.

Jeg er syk

Det er derfor jeg er så rask på labben.
Fordelen er at jeg er akkurat passe syk. Jeg må ikke ligge i sengen, bortsett fra en lur nå og da. Men jeg kan ikke gå ut, jeg er slapp og slurken og venter ikke noen ordentlige prosjekter av meg selv.
Jeg rydder en sokk. Oppvasken er tatt, søpla er kastet.

Sånn går rytmen

- Sitte på dataen.

- Føle trang til å reise seg opp, må derfor utføre en handling, som f.eks å gni vasken ren med en oppvaskbørste og såpe og gni den blank etterpå. Da barnet mitt var lite kalte vi dette å blanke vasken.

- Vasken er fin, jeg er sliten, sette seg ned foran dataen igjen,
sitte der en stund.

- Føle trang til å reise seg, sette opp en knagg som har ligget klar i vinter, føle seg prektig men sliten,
ta en lur
osv

Etter et par dager er det ryddigere enn på lenge og dette gjør meg i godt humør. Jeg er fratatt mine vanlige stimuli og det deilige kaos ved å være på jobb og ute, derfor får jeg fler ideer.

Å være syk minner svakt om å være rusa.

Gammel post om å vaske i rus

Hvorfor står den kommoden der, den står jo i veien, hvorfor har jeg ikke lagt merke til det før?

Sånn er det forsåvidt til hverdags også, hvis jeg har sovet mer enn vanlig et par dager får jeg fler gode ideer på jobb, har jeg sovet lite virker verden mer uinteressant.

torsdag, juni 01, 2006

Crop-circles-slomsekopper

Til den som tror på tror på crop-circles og at det er mer mellom himmel og jord og sånn:

Her er beviset på at de gærningene ute i verdensrommet også har noen som slurvet i håndarbeidstimen.

Fant rumpe i kornåker

Hva har skjedd med bloggrevyen?

Poster blir liggende på mest populære lengre enn de skal.
F.eks har jeg en der nå som har ligget på bloggrevyen i snart to døgn, mens det står ett døgn på den.

Jeg har lagt merke til at det har vært slik en stund.
Blir bloggrevyen røktet manuelt?
Hvis ikke er det kanskje bare en knapp som kan justeres på?

Det er forholdsvis færre treff å hente på å bli liggende lenge på populær enn å få nye poster inn, og så er den kjedeligere å gå inn å lese på.